På sykkel langs pilegrimsveien til Santiago de Compostela
Hvert år legger tusenvis av pilegrimer fra hele verden ut på caminoen – nettverket av gamle pilegrimsveier som fører fram til katedralen i Santiago de Compostela nordvest i Spania. De fleste går, men stadig flere velger å ta turen på sykkel. Det er en raskere og fysisk annerledes måte å reise på, og den gir en helt egen opplevelse av landskapet, kulturen og fellesskapet underveis. Denne guiden samler det du trenger å vite før du setter deg i sadelen: hvilken rute du bør velge, hva slags sykkel som passer, reglene for pilegrimspass og Compostela-beviset, hva det koster, og de vanligste feilene nybegynnere gjør.
Da denne artikkelen først ble skrevet, tok Kulturferie.no en prat med bloggeren bak Grufinelles Verden for å høre om hennes erfaringer. Hun gikk riktignok veien til fots sommeren 2011, men møtte mange syklister underveis og hadde gode råd å dele. Vi har beholdt kjernen i rådene hennes og oppdatert resten med dagens fakta.
Hva er Camino de Santiago?
Camino de Santiago, eller Jakobsveien, er en samlebetegnelse på de historiske pilegrimsrutene som ender ved graven til apostelen Jakob den eldre i katedralen i Santiago de Compostela. Rutene har vært gått siden middelalderen og er i dag ført opp på UNESCOs liste over verdensarv. Å reise caminoen er like mye en kulturell og historisk reise som en religiøs øvelse – underveis passerer du romanske kirker, middelalderbyer, kloster og landskap som har sett pilegrimer i over tusen år.
Syklister på caminoen har fått sitt eget kallenavn: bicigrinos, satt sammen av spanske bici (sykkel) og peregrino (pilegrim). Hvert år sykler titusenvis av mennesker hele eller deler av veien. De følger stort sett de samme merkene – den gule pilen og kamskjellet – som fotpilegrimene, men med noen egne hensyn og regler.
Viktige punkter
- Hva: Camino de Santiago (Jakobsveien) på sykkel – UNESCO-verdensarv og en av Europas eldste pilegrimsruter.
- Mest brukte rute: den franske veien, Saint-Jean-Pied-de-Port – Santiago, rundt 775 km.
- Tidsbruk: cirka to uker på sykkel, mot fire til fem til fots.
- Compostela-beviset: syklister må dekke minst de siste 200 km (gående 100 km) og samle to stempler per dag på slutten.
- Pilegrimspass: påkrevd; kjøpes i Norge via Pilegrimsfellesskapet St. Jakob eller langs ruten.
- Sykkel: terreng- eller gravelsykkel med brede dekk, ikke landeveissykkel.
- Beste tid: sen vår og tidlig høst; unngå varmen og folkemengdene i juli–august.
Hvorfor sykle i stedet for å gå?
Sykkelen lar deg dekke mye mer terreng på kortere tid. Der en fotpilegrim typisk går 20–25 km om dagen, tilbakelegger en syklist gjerne 50–80 km, og hele den franske veien kan gjøres på rundt to uker i stedet for fire til fem. Det gjør caminoen mulig å fullføre selv om du bare har en ukes eller to ferie.
Samtidig gir sykkelen en annen type opplevelse. Du får mer landskap, men mindre tid til den langsomme, meditative rytmen mange gående søker. Her er de viktigste forskjellene:
- Fordeler: raskere framdrift, lengre strekninger per dag, mindre slitasje på føtter, og du kan bære mer utstyr uten å kjenne det like godt.
- Ulemper: brattere læringskurve på teknisk terreng, punkteringer og mekaniske problemer, og at mange herberger prioriterer gående når det er fullt.
For en første pilegrimsreise på sykkel anbefaler de fleste den franske veien, nettopp fordi infrastrukturen er så godt utbygd. Er du mer interessert i historien bak rutene generelt, har vi en egen oversikt over pilegrimsveiene til Santiago de Compostela.
Hvilken rute bør du velge?
Den franske veien (Camino Francés) er det naturlige førstevalget for de fleste syklister. Den starter i Saint-Jean-Pied-de-Port på den franske siden av Pyreneene, krysser fjellene og følger deretter Nord-Spania vestover til Santiago. Lengden oppgis vanligvis til rundt 775 km. Dette er ruten med flest herberger, best skilting og flest medpilegrimer – som Grufinelle sa om valget sitt: «denne er aller best lagt opp med overnatting og fasiliteter».
Det finnes likevel flere alternativer med ulik lengde, terreng og folkemengde. En viktig ting å vite er at Camino Inglés fra Ferrol er for kort (rundt 120 km) til at syklister får Compostela-beviset, siden syklister må dekke minst 200 km (mer om det nedenfor).
Sammenligning av pilegrimsrutene
| Rute | Startsted | Lengde (ca.) | Særpreg for syklister |
|---|---|---|---|
| Camino Francés | Saint-Jean-Pied-de-Port | 775 km | Flest herberger og best skilting; førstevalget for de fleste. |
| Camino Portugués | Porto (eller Lisboa) | 260 km (620 km) | Flatere og mildere; populært og godt egnet på sykkel. |
| Camino del Norte | Irún | 825 km | Kystnær og vakker, men kupert og mer krevende. |
| Camino Primitivo | Oviedo | 315 km | Eldste ruten; fjellrik og fysisk tung. |
| Vía de la Plata | Sevilla | 1000 km | Lengst og minst folksom; svært varmt om sommeren. |
| Camino Inglés | Ferrol | 120 km | Kort – for kort til Compostela på sykkel (krav 200 km). |
Mange starter heller ikke helt fra Frankrike. Grufinelle startet selv fra Sahågún omtrent midt i Spania, og poenget hennes står seg: du trenger ikke begynne i Saint-Jean – velg et startsted som passer tiden og formen din. Skal du til Spania uansett, kan du gjerne legge inn noen bydager i Barcelona før eller etter turen. På selve den franske veien passerer du blant annet Pamplona tidlig i etappene.
Hvilken sykkel og hvilket utstyr passer best?
En terrengsykkel (mountainbike) eller en robust turer/gravelsykkel er klart best egnet på caminoen. Mye av den franske veien går på grus-, jord- og steinete stier, ikke asfalt – på den første halvdelen er bare rundt 10 % asfaltert, på resten noe mer. En ren landeveissykkel med smale dekk er derfor et dårlig valg hvis du vil følge selve pilegrimsstien; da må du kjøre på vei store deler av veien.
Pakk lett og lavt. Når Grufinelle gikk, bærer en fotpilegrim maks rundt 10 % av kroppsvekten; på sykkel slipper du vekten på ryggen, men tung bagasje straffer seg hardt i de bratte bakkene. Fordel vekten i sykkelvesker (ikke på ryggen), og hold deg til det nødvendige:
- To skift klær pluss ett sykkelantrekk – de fleste vasker tøyet hver ettermiddag, og det er tørt til kvelden.
- Enkelt reparasjonssett: reserveslange, lappesaker, pumpe, multiverktøy og et ekstra kjededledd.
- Hjelm, hansker, solbriller og regnjakke – været skifter raskt, særlig i Galicia.
- Lys foran og bak, samt en ringeklokke for å varsle gående.
Husk også føttene: selv i stive sykkelsko kan du få gnagsår på lange dager, så ta godt vare på dem.
Pilegrimspass og Compostela-beviset
For å være pilegrim på caminoen trenger du et pilegrimspass – credencial. Dette er et lite hefte du får stemplet underveis, og det er stemplene som dokumenterer reisen og gir deg tilgang til de rimelige pilegrimsherbergene. I Norge får du kjøpt passet gjennom Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, og du kan også skaffe det i kirker og pilegrimskontorer langs ruten i Spania.
Vil du ha det offisielle Compostela-beviset – diplomet katedralen gir til dem som har fullført – må du oppfylle avstandskravet. Her skiller syklister seg fra gående:
- Til fots eller til hest: minst de siste 100 km inn til Santiago.
- På sykkel: minst de siste 200 km – dobbelt så langt.
I tillegg må du samle minst to stempler per dag på den siste strekningen (fra kirker, herberger, kafeer, rådhus og lignende). Beviset henter du på pilegrimskontoret, Oficina del Peregrino, når du kommer fram til Santiago.
Overnatting langs veien
Ryggraden i overnattingen er herbergene – albergues – som finnes i by etter by langs ruten. De er enkle sovesaler med køyesenger, og de billigste kommunale og kirkelige herbergene koster typisk 5–12 euro natten. Noen drives på donasjonsbasis (donativo), mens private herberger ligger høyere, gjerne 12–20 euro, ofte med færre senger per rom.
Som syklist bør du være klar over to ting. For det første tar mange av de kommunale herbergene imot gående først og slipper inn syklister først senere på ettermiddagen, fordi de gående beveger seg saktere. For det andre har de fleste private herberger plass til å låse inn sykkelen trygt over natten – sjekk dette når du ankommer. I høysesongen kan det være lurt å ringe og reservere.
Hva koster en sykkeltur på caminoen?
Utenom transport til og fra Spania, sykkel og eget utstyr er caminoen en relativt rimelig ferie. Et grovt dagsbudsjett for mat og overnatting ser omtrent slik ut:
- Overnatting: 5–20 euro, avhengig av kommunalt eller privat herberge.
- Frokost: 3–6 euro.
- Lunsj: 5–10 euro.
- Middag: 10–15 euro for en pilegrimsmeny (menú del peregrino) – vanligvis tre retter med brød og vin, og finnes på nesten alle spisesteder langs veien.
I praksis klarer mange seg på rundt 30–50 euro dagen hvis de bor på herberge og spiser pilegrimsmeny. Legg til et slør for reparasjoner, inngangspenger og en og annen kafe underveis.
Når på året bør du sykle?
De beste periodene for å sykle caminoen er sen vår (mai–juni) og tidlig høst (september–tidlig oktober). Da er temperaturene behagelige, det er mindre regn enn tidlig på våren, og det er færre pilegrimer enn midt på sommeren. Hele sesongen strekker seg grovt sett fra slutten av mars til slutten av oktober.
Juli og august er høysesong: varmen i Nord-Spania kan bli ekstrem, det er størst fare for dehydrering, og både stier og herberger er fulle. Reiser du da, bør du starte tidlig på dagen, drikke rikelig og vurdere å reservere overnatting. Tidlig på våren og sent på høsten er det kjøligere og våtere, og det kan ligge snø høyt oppe i Pyreneene.
Slik planlegger du etappene
Beregn god tid, og ha godt slingringsmonn til en eventuell returbillett med fly. Å feilberegne og måtte stresse de siste dagene inn mot Santiago ødelegger mye av opplevelsen. Legg inn plass til hviledager og dager med kortere distanser. Selv erfarne syklister er sjelden vant til å sykle så langt dag etter dag – det er en stor forskjell fra en vanlig helgetur.
En guidebok er fortsatt nyttig, selv i mobilalderen, fordi den viser høydeprofiler, alternative sykkeltraseér og hvor herbergene ligger. Grufinelle anbefalte guiden Camino de Santiago, som er liten og lett og oppdateres jevnlig med gode kart og beskrivelser av herbergene. Fordi herberger legges ned og åpnes, bør du alltid sjekke utgivelsesåret før du kjøper. For å se hvordan andre har lagt opp turen, kan du lese den spanske turistmyndighetens egen reportasje Pilgrimsveien til Santiago på sykkel, den engelskspråklige reiseskildringen Cycling the Camino de Santiago og en billedreportasje fra Santiago de Compostela.
Vanlige feil syklister gjør
De fleste problemene på caminoen handler om planlegging og tempo, ikke om fysisk form. Her er feilene som går igjen:
- For stramt tidsskjema. Å planlegge maks antall kilometer hver dag uten buffer gjør at dårlig vær, en punktering eller en vond dag velter hele planen.
- Feil sykkel. En landeveissykkel med smale dekk takler ikke grusstiene og tvinger deg ut på bilveien.
- For mye bagasje. Hver ekstra kilo kjennes i bakkene; pakk nøkternt og lavt.
- Glemmer avstandskravet. Mange oppdager for sent at syklister må dekke 200 km, ikke 100, for Compostela-beviset.
- Undervurderer Galicia. Den siste delen inn mot Santiago er kupert og ofte våt – spar litt krefter til slutten.
- Dårlig sykkeletikette. Å suse forbi gående uten å varsle skaper farlige situasjoner og dårlig stemning.
Hensyn til gående – sykkeletikette
Caminoen deles av mange, og de gående er den mer sårbare gruppen. Grunnregelen er enkel: vis hensyn og hold farten nede der det er folk. Varsle i god tid med ringeklokke eller et vennlig «Buen Camino!» når du nærmer deg noen bakfra. På smale og travle partier er det ofte raskest og tryggest å gå av sykkelen og trille forbi. Mange steder finnes det egne sykkeltraseér ved siden av fotstien – disse er gjerne merket i guidebøker og på skilt, og de sparer både deg og de gående for stress.
Hvem passer sykkelturen for?
Sykkelcaminoen passer for deg som er i rimelig god form, liker friluftsliv og ønsker å oppleve historie og kultur i et høyere tempo enn en fottur gir. Du trenger ikke være eliteutholdenhetsutøver – men du bør være komfortabel med flere timer i sadelen flere dager på rad, og med litt enkel sykkelmekanikk. Vil du ha den langsomme, kontemplative pilegrimsfølelsen fullt ut, kan en fottur være et bedre valg; da kan du for eksempel la deg inspirere av en pilegrimsvandring i Frans av Assisis fotspor. Men for mange er nettopp sykkelen den perfekte balansen mellom fysisk utfordring, frihet og kulturopplevelse – akkurat slik Grufinelle opplevde den gode stemningen blant pilegrimene hun møtte.
Uansett hvordan du reiser, er ankomsten til katedralplassen i Santiago en sterk opplevelse. Les gjerne flere av refleksjonene fra veien på bloggen Grufinelle før du legger ut på din egen tur.
Kilder
- CaminoWays – The Camino de Santiago by bike
- CaminoWays – Bike etiquette on the Camino
- Vive Camino – The Compostela
- Viaje Camino de Santiago – When to do the Camino by bike
- Pilgrim.es – Camino de Santiago by bike
- Lokalhistoriewiki – Pilegrimsfellesskapet St. Jakob
- Cicerone – Cycling the Camino de Santiago planning guide
Vanlige spørsmål (FAQ)
Hvor lang er den franske pilegrimsveien på sykkel?
Den franske veien (Camino Francés) fra Saint-Jean-Pied-de-Port til Santiago de Compostela er rundt 775 km. På sykkel bruker de fleste omtrent to uker, avhengig av form, terreng og hvor mange hviledager de legger inn.
Hvor mange kilometer må jeg sykle for å få Compostela-beviset?
Syklister må tilbakelegge minst de siste 200 km inn til Santiago for å få det offisielle Compostela-beviset. Det er dobbelt så langt som kravet for gående, som er 100 km. I tillegg må du samle minst to stempler per dag på den siste strekningen.
Hvilken sykkel passer best på caminoen?
En terrengsykkel eller en robust gravel-/turersykkel med brede dekk er best, siden store deler av ruten går på grus og sti. En ren landeveissykkel egner seg dårlig hvis du vil følge selve pilegrimsstien.
Trenger jeg pilegrimspass?
Ja. Pilegrimspasset (credencial) gir deg tilgang til de rimelige herbergene underveis og dokumenterer reisen med stempler. I Norge får du det gjennom Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, og det selges også i kirker og pilegrimskontorer langs ruten.
Når på året er det best å sykle caminoen?
Sen vår (mai–juni) og tidlig høst (september–oktober) er best, med behagelig temperatur og færre folk. Juli og august er varmest og mest overfylt, mens tidlig vår og sen høst er kjøligere og våtere.