Spørsmålet om nye teknologier forandrer kulturen, eller om kulturen må endre seg før vi klarer å ta dem i bruk, har blitt sentralt for både arbeidsliv og samfunn. Denne artikkelen tar utgangspunkt i refleksjoner fra Carmine Di Sibio, tidligere global styreleder og konsernsjef i revisjons- og rådgivningsselskapet EY, og setter dem inn i en større sammenheng: hvordan kunstig intelligens, blokkjede og nye digitale plattformer både former kulturen og formes av den. Da han begynte i EY i 1985, så arbeidslivet helt annerledes ut enn i dag – og tempoet i endringene har bare økt siden.

Kort fortalt er svaret at påvirkningen går begge veier samtidig. Ny teknologi endrer hvordan vi jobber, kommuniserer og tar beslutninger, men hvor raskt og hvor vellykket endringen skjer, avhenger av kulturen – verdiene, vanene og holdningene i en organisasjon eller et samfunn. Under følger en gjennomgang av hva dette betyr i praksis, hvilke teknologier som presser frem endring, hvorfor mange omstillinger likevel mislykkes, og hvordan man bygger en kultur som tåler stadig ny teknologi.

Hva menes med at teknologi forandrer kulturen?

Med kultur mener vi her de felles verdiene, normene og arbeidsmåtene som avgjør hvordan mennesker faktisk oppfører seg – i en bedrift, en bransje eller et samfunn. Når en ny teknologi blir utbredt, endrer den ofte disse mønstrene. Smarttelefonen gjorde oss tilgjengelige døgnet rundt, netthandel endret hvordan vi kjøper, og strømmetjenester endret hvordan vi ser på film og lytter til musikk.

Endring har alltid vært en del av arbeidslivet, og dyktige virksomheter har blomstret – eller mislyktes – ut fra evnen til å tilpasse seg. Det nye er ikke at endring skjer, men hvor raskt den skjer. Kombinasjonen av kraftigere datamaskiner, billig datalagring og nye programvareplattformer gjør at teknologi som tidligere var forbeholdt store selskaper, i dag er tilgjengelig for nesten alle. Det senker terskelen for endring – og øker forventningen om at man henger med.

Endrer teknologien kulturen, eller kulturen teknologien?

Det finnes ikke ett riktig svar, men to tydelige retninger som begge er i spill. Den ene handler om at teknologien kommer først og tvinger frem nye arbeidsmåter. Den andre handler om at kulturen må endres før teknologien i det hele tatt får fotfeste. Hvilken retning som gjelder, avhenger av situasjonen.

Når teknologien driver endringen

Noen ganger må teknologien komme først, så følger kulturen etter. Det gjelder typisk når markedet beveger seg raskt og man må handle umiddelbart. Et selskap kan rulle ut en ny plattform og så bygge arbeidsmåter og holdninger rundt den etter hvert som folk tar den i bruk. Fordelen er fart og at man lærer i praksis. Ulempen er motstand: hvis de ansatte ikke forstår hvorfor endringen skjer, kan verktøyet bli liggende ubrukt.

Når kulturen må endres først

Andre ganger er kulturen en forutsetning. Skal en organisasjon ta i bruk kunstig intelligens i beslutninger, må de ansatte først forstå og stole på systemet – ellers overstyrer eller ignorerer de det. Da må man investere i opplæring, åpenhet og nye rutiner før teknologien gir verdi. Dette tar lengre tid, men forankringen blir sterkere og motstanden mindre. Mange mislykkede prosjekter skyldes nettopp at man kjøpte teknologien, men glemte kulturen.

Slik akselererte pandemien den digitale omstillingen

Koronapandemien i 2020 er det tydeligste eksempelet i nyere tid på at kriser kan presse frem endring på rekordtid. Omstillinger som normalt ville tatt flere år, kom på plass på noen få måneder. Hjemmekontor gikk fra å være et unntak til å bli hovedregelen nesten over natten, og videomøter erstattet møterom og forretningsreiser.

Det interessante er at mye av teknologien allerede fantes. Videokonferanser, skylagring og samarbeidsverktøy hadde vært tilgjengelig i årevis. Det som manglet, var en kultur som tok dem i bruk i stor skala. Da ytre omstendigheter tvang frem endringen, viste det seg at både ansatte og ledere kunne tilpasse seg langt raskere enn man hadde trodd. Pandemien ble dermed et bevis på at kulturen, ikke teknologien, ofte er den egentlige bremsen.

Teknologiene som presser frem kulturendring

Flere teknologier driver i dag frem endringer i hvordan vi lever og arbeider. Her er de viktigste, forklart kort.

• Kunstig intelligens (KI): Programvare som løser oppgaver som vanligvis krever menneskelig tenkning, for eksempel å analysere tekst, lage utkast eller gjenkjenne mønstre i store datamengder. KI endrer arbeidsoppgaver i nesten alle bransjer og stiller nye krav til kompetanse og etikk.
• Blokkjede: En teknologi for å lagre informasjon i et desentralisert, vanskelig manipulerbart register. Den er mest kjent fra bitcoin og annen kryptovaluta, men brukes også til kontrakter, sporbarhet og dokumentasjon.
• VR og AR: Virtuell virkelighet (VR) gir en helt digital opplevelse gjennom briller, mens utvidet virkelighet (AR) legger digitale elementer opppå den virkelige verden. Teknologien brukes til opplæring, design, underholdning og virtuelle reiser.
• Skytjenester: Programvare og datalagring som kjøres på eksterne servere og nås via internett. Dette gjør avansert teknologi tilgjengelig uten store investeringer og gjør det lettere å jobbe fra hvor som helst.
• Delings- og gig-økonomi: Digitale plattformer som kobler oppdrag med spesialister eller frilansere. De endrer hvordan virksomheter rekrutterer og håndterer kompetanse.

Noen bransjer har vært tidlig ute med å ta i bruk disse teknologiene, slik som nye casinoer som eksperimenterer med VR- og AR-teknologi, mens andre har ventet til teknologien er moden og rimeligere. Pengespill er imidlertid strengt regulert i Norge, og det stilles særskilte krav til ansvarlighet; se avsnittet om ansvarlig spill lenger ned. Vil du vite mer om hvordan slike tjenester fungerer på mobil, finnes det en egen gjennomgang av casinoapper på ferien.

EY som eksempel på kulturell transformasjon

EY (tidligere Ernst & Young) er et av verdens største revisjons- og rådgivningsselskaper, med virksomhet i over 150 land. I regnskapsåret 2024 rapporterte selskapet rundt 393 000 ansatte og inntekter på 51,2 milliarder dollar. Da Di Sibios opprinnelige essay ble skrevet i 2020, hadde selskapet omtrent 200 000 ansatte – et tegn på hvor raskt kunnskapsbedrifter vokser og endrer seg.

For noen år siden gikk EY i gang med å transformere seg selv. Selskapet opprettet et globalt innovasjonsteam som fikk i oppgave å teste ny teknologi uten kortsiktig press om å levere resultater hver dag, og deretter føre de beste ideene ut i organisasjonen. Tanken var å « bytte hjulene på bussen mens den kjører» – drive virksomheten videre samtidig som den fornyer seg.

Et konkret eksempel er plattformen GigNow, som EY lanserte for å koble kvalifiserte frilansere med prosjekter i selskapet. Plattformen ble rullet ut i rundt 40 land og representerte en ny kulturell tilnærming til rekruttering: i stedet for å ansette alle fast, kan selskapet hente inn spesialister for enkeltprosjekter. I 2020 utgjorde frilansere rundt 6 prosent av arbeidsstyrken, og målet var den gang å øke andelen betydelig. Her mente EY at teknologien måtte vise veien først, og at kulturen deretter kunne bygges rundt den nye måten å jobbe på.

Et viktig forbehold: eksempelet stammer fra 2020. Carmine Di Sibio gikk av som global toppsjef 30. juni 2024 da han nådde selskapets aldersgrense, og ble erstattet av Janet Truncale fra 1. juli 2024 – den første kvinnen som leder et av de fire store revisjonsselskapene. Tallene og målene over bør derfor leses som et øyeblikksbilde av hvordan én stor organisasjon tenkte, ikke som en fasit for i dag.

Hvorfor digitale omstillinger ofte mislykkes

De fleste digitale omstillinger når ikke målene sine, og årsaken er sjelden selve teknologien. Analyseselskapet McKinsey har gjentatte ganger pekt på at et stort flertall av endringsprogrammer ikke oppnår det de skulle, og at kultur og mennesker er den største barrieren. Her er de vanligste feilene – ikke bare det ideelle scenarioet.

• Teknologi uten forankring: Man kjøper nye verktøy uten å forklare hvorfor, og de ansatte fortsetter som før.
• Manglende opplæring: Ny teknologi krever ny kompetanse. Uten opplæring blir avanserte systemer brukt som enkle erstatninger for det gamle.
• Toppstyring uten involvering: Endring som bestemmes på toppen og tres nedover, møter mer motstand enn endring de ansatte får være med på å forme.
• Å undervurdere kulturen: Mange ser på omstilling som et IT-prosjekt, ikke et menneskeprosjekt. Da stopper det ofte opp.
• For store steg på én gang: Alt-eller-ingenting-prosjekter er vanskeligere å justere enn mindre, gradvise endringer man kan lære av underveis.

Legg merke til et mønster: nesten alle feilene handler om mennesker og kultur, ikke om koden eller maskinene. Det er grunnen til at mange eksperter mener kulturen er både den største hindringen og den største muligheten i enhver teknologisk endring.

Slik bygger du en kultur som omfavner ny teknologi

En kultur som tåler stadig ny teknologi, oppstår sjelden av seg selv – den må bygges bevisst. Punktene under gjelder like godt for en liten bedrift, en offentlig virksomhet eller en avdeling som vil komme i gang.

1. Start med hvorfor: Forklar hvilket problem teknologien skal løse, før du innfører den. Mening skaper motivasjon.
2. Gi rom for å prøve og feile: La folk eksperimentere i det små uten frykt for straff. Et eget team eller en pilotgruppe kan teste nytt før det rulles ut bredt.
3. Invester i kompetanse: Sett av tid og penger til opplæring. Teknologi gir først verdi når folk vet hvordan de bruker den.
4. Involver de ansatte: De som skal bruke verktøyet, bør være med på å velge og forme det. Det reduserer motstand.
5. Mål effekten, ikke bare innføringen: Følg opp om endringen faktisk gir bedre resultater, og juster kursen underveis.

Mye av det samme gjelder arbeidsplassen som helhet. Hvordan man legger til rette for digital kultur på jobben, avgjør ofte om nye verktøy blir en avlastning eller en belastning.

Personvern, sikkerhet og ansvar

Ny teknologi gir ikke bare muligheter, men også nye risikoer. Mer data betyr større ansvar for personvern, og flere digitale tjenester betyr flere angrepsflater for svindel og datainnbrudd. En kultur som omfavner teknologi uten å ta sikkerhet på alvor, bygger på sand.

For privatpersoner handler det blant annet om sterke passord, tofaktorpålogging og å være kritisk til åpne, offentlige nettverk. Reiser du mye, er det verdt å sette seg inn i grunnleggende datasikkerhet på reise. For virksomheter handler det i tillegg om å følge regelverk som personvernforordningen (GDPR) og om å bygge rutiner som beskytter både kunder og ansatte. Teknologi som brukes uansvarlig, kan raskt undergrave den tilliten den var ment å bygge.

Hvem gjelder dette for?

Forholdet mellom teknologi og kultur angår langt flere enn store konsern. Ledere og gründere må avgjøre når de skal la teknologien lede an og når de må jobbe med kulturen først. Ansatte møter stadig nye verktøy og har mye å vinne på å forstå hvorfor endringene skjer. Offentlige virksomheter står overfor de samme avveiningene når de digitaliserer tjenester. Og for oss alle som privatpersoner former teknologien hverdagen – fra hvordan vi handler og reiser til hvordan vi underholder oss.

Ansvarlig spill og ansvarsfraskrivelse

Denne artikkelen nevner nye casinoer som bruker VR- og AR-teknologi. Innholdet er kun ment som nøytral informasjon om teknologisk utvikling, ikke som en oppfordring til å spille om penger. Pengespill innebærer økonomisk risiko, og ingen teknologi, strategi eller demoversjon øker sjansen for å vinne.

I Norge er aldersgrensen for pengespill 18 år, og det er forbudt å tilby pengespill på kreditt eller å markedsføre pengespill mot mindreårige. Landet har en enerettsmodell der Norsk Tipping og Norsk Rikstoto har enerett til å tilby de mest risikofylte spillene, og den nye pengespilloven trådte i kraft 1. januar 2023. Tilsynet føres av Lotteritilsynet. Du finner en grundig oversikt over regelverket i artikkelen om pengespill i Norge. Opplever du eller noen du kjenner problemer med spill, kan du kontakte Hjelpelinjen for spilleavhengige på telefon 800 800 40.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Forandrer teknologien kulturen, eller omvendt?

Begge deler, samtidig. Teknologi endrer hvordan vi jobber og lever, men hvor raskt og hvor godt endringen slår rot, avhenger av kulturen. I praksis må man ofte jobbe med begge deler parallelt.

Hvorfor mislykkes så mange digitale omstillinger?

Fordi årsaken sjelden er teknologien selv, men mennesker og kultur. Manglende forankring, for lite opplæring og toppstyring uten involvering er blant de vanligste feilene.

Hva betyr det at teknologien må komme først?

At man innfører et nytt verktøy eller en plattform og lar arbeidsmåtene og holdningene bygge seg opp rundt den etterpå. Det gir fart, men krever at man forklarer hvorfor for å unngå motstand.

Hvilke teknologier driver endringen mest akkurat nå?

Kunstig intelligens, blokkjede, VR og AR, skytjenester og digitale plattformer for frilansarbeid. De endrer alle hvordan virksomheter og mennesker jobber, kommuniserer og tar beslutninger.

Hvordan kan en liten bedrift komme i gang?

Start med å definere hvilket problem teknologien skal løse, test i det små med en pilotgruppe, invester i opplæring og involver de ansatte. Mål deretter om endringen faktisk gir bedre resultater.